Jeg er ufrivillig allergisk mot gateselgere. Når noen vil selge meg omega3 er det en fast prosedyre. Man sier nei, de bringer fram kapselboksen på det rene, og spør om jeg er sikker (de er ofte svenske), jeg rister lett flau på hodet, og funderer lett på om jeg ser ut som en som velvillig knasker på omega3piller, til morgen og kvelds, men i det jeg kommer fram til at de sikkert bare driver gjøn med meg, så begynner de å løpe etter meg. I et fullverdig firsprang.

Jeg øker selv marsjfarten, mens jeg hører skrikene formerer seg i bakgrunnen. Omega3skrikene. Det er helt grusomt. Helsefriker med svære øyenbryn og altfor tynt stemmebånd skriker med sine liksom-hese sexy stemme, og tror de er kule fordet de ikke gidder å spise fisk. (Egentlig er de duster, men det kommer jeg tilbake til) Omega3jenter er jævlige skal jeg si. Først ser de sunne og spreke ut, men når man kommer på innsiden av de, er det satan selv man ser, for å ikke si avkommerne. Både de søte små melketenne og brunkremen blekner i forhold til manipulasjon de driver overfor de annenrangs "kundene" sine. De tror de er best. Egentlig er de duster, de vet det bare ikke selv, siden de er så dustete.

De kommer nærmere. Jeg hører pesing. Det er jeg som peser. De bare løper og smiler hånlig til alle forbipaserende, alltid på jakt etter nye "kunder". De små skrittene knuser brosteinen (på grunn av de er så dustete). Og siden de tross alt bruker omega3 (og garantert treningstudio, for å ikke si spinning), så tar de meg raskt igjen. De spør om jeg nå innser at jeg kanskje kunne trengt litt piller, når til og med en jente greier å ta meg igjen. Da tar jeg fram det hemmelig trikset mitt. Jeg spør om jeg kan se litt på brosjyrene hennes, helt oppriktig. Så går jeg helt inntil henne. Hun liker det sikkert, den dusten. Men akuratt i det hun tror hun har meg i en hul hånd, klapser jeg henne lett på baken. Da skjønner hun slaget er tapt, og begge går hver til sitt.