Tilbakelagte Hemninger

Alvorlig. Lenge siden jeg har skrevet noe nå. Jeg følte det var på tide med en ny blogg. Som en ny start. Jeg har jo tross alt flyttet til Oslo, og her opererer de helt annerledes enn det man er vant til.

Hva holder du på med for tiden?

Jeg fester, drikker, danser, hopper, digger, jubler, og later som jeg er forfatter, kunne jeg ha svart. Men det holder ikke. Jeg må si at jeg studerer, og det gjør jeg jo. Jeg har forresten tenkt å begynne å jobbe også. Snart. Kanskje i barnehage. Eller på et postkontor. Men først og fremst, jeg studerer. Jeg tar et årstudium i kristendom. Er du blitt kristen? Nei, jeg har nok ikke det. Hele greia er nokså tilfeldig. Men jeg liker det. Jeg har lenge kritisert kristendommen, og religion generelt. Og jeg er (fortsatt) sterkt kritisk til religionens altfor store makt i verden, med alt den innehar av intoleranse og dobbeltmoral. Og med det utgangspunktet, hva er vel da bedre, enn å virkelig sette seg inn i saken, studere det grundig, og så i tillegg på et nobelt universitet. Jeg må finne ut; Hva er dealen, lizm?

Jeg lar meg overvelde. Og inspirere. Det har jeg lært om meg selv. Jeg er veldig åpen og tolerant. Kanskje i overkant. Ellers så blir kanskje forsterket ved at jeg går på et teologisk fakultet. Jeg blir litt sjokkert over meg selv når jeg innser akkurat det siste der. For et halvt år siden, hadde jeg aldri trodd det. At jeg skulle studere på et teologisk fakultet. Vi har et eget kapell, og det sier vel sitt. Men religion er jo tross alt fett, sier de lærde. Og neste år skal jeg begynne på Sosionom uansett. Det er mitt kall, tror jeg.

Oslo er for min del konsert. Jeg har sett blant annet sett Justice, The Wombats, Johnossi, Okkervil River, Katzenjammer, og The Dø. Og på fredag vil jeg se Satyricon. Hvis jeg får lov.

Jeg bor i blokk. Sjette etasje, og med en heis som alltid er i ustand. En fredag var det noen tyskere som knuste døren til heisen. I femte etasje. Masse knust glass på gulvet. De må ha sparket. Eller brukt slegge. Jeg lover, det kan umulig ha vært et uhell. Uansett hva du sier. Det kan ikke ha vært et uhell! Apropos heis. En gang stoppet heisen når jeg skulle ned. Det vil si. Av en eller annen grunn så begynte den å gå oppover. Den skulle jo helst nedover. Jeg skulle tross alt ut av bygget. Og ut er ikke opp. Det har det aldri vært. Men før jeg fikk tenke mer på den problemstillingen, kom det et smell, og alt ble mørkt. Fillern, tenkte jeg. Så måtte jeg bite i det sure eplet og trykke på alarmklokken i heisen. Da dukket det opp en dame. Jeg fortalte ærendet mitt. Hun forstod hva jeg mente. En halvtime senere kom det en vekter. Han forstod ikke hva jeg mente. Eller, han sa i alle fall ingenting. Men han fikk meg ut. Han følte vel at det var nok. Ekte menn trenger ikke dullete småprat når de har vært fastlåst i en heis, og vektere, som sikkert hjelper folk ut av heiser hele dagen, trenger ikke nødvendigvis spørsmål om hvordan heisen kan stoppe slik som dette. Jeg angrer på at jeg ikke sa "Heisann". Det hadde nok løsnet opp stemningen. I steden unnskyldte jeg meg, og sa jeg ikke hadde gjort noe galt. "Jeg har i alle fall ikke brukt narkotisk stoffer", prøvde jeg å overbevise han om. På toppen av kaken hadde jeg forresten med tre altfor fulle poser med tomflasker. Det var ekstra morsomt. Men når alt kom til alt så var jeg og vekteren enig i at det bare måtte bli værende slik. Så gikk vi til hvert vårt.
Så derfor må man som regel spasere, om man vil komme seg ut av blokken. Men man får stram rumpe. Det sier vaktmesteren. Og det er viktig å til seg.

Og ellers. Jeg ser en del på Mtv (det er sykt bra), bruker for det meste baconost på brødskivene mine (begynt å spise grovt brød, ikke lenger loff), og drikker kokosnøttrom (akkurat nå faktisk).

Nå håper jeg fansen (Frank Erik) er fornøyd med at jeg startet bloggingen igjen. Jeg skal være ivrigere enn noen gang. En ny era er kommet. Gi plass.