Elementer ved en lørdag formiddag, i en litt kronologisk rekkefølge:

Det er formiddag. Jeg tar t-banen til Nationalteateret. Reisen går knirkefint. Ved framkomst begynner jeg å spankulere oppover (nedover?) Karl Johan, og ser at det er en god del mennesker tilstede, som seg hør og bør. Passerer Hard Rock Cafe og Fridays, og tenker at slike steder kommer nok aldri en som meg, til å kunne spise på. Jeg går videre, og har allerede rukket å se to musikere forkledd som julenisser. Den ene spiller up-beatete julesanger på en rød marimba, og han andre spiller saksofon, med innlagt rytme i en hvit boomblaster. Det hørtes ut som de hadde nogenlunde det samme reportoaret. Jeg fortsetter til Body Map, og spør ekspeditrisen om hun har klistermerker. Hun har en hel bok med klistermerker, men ingen av de var så veldig fengende (hun hadde blink 182), så jeg går videre til Youngstorget. Der kom det en jente (pen). Hun påstod at jeg så ut til å være lommekjent i Oslo, så derfor spurte hun meg om jeg visste om en karnevalbutikk med masse parykker. Hun var veldig ivrig, særlig når hun snakket om parykkene. Det som er litt morsomt, er at jeg faktisk visste om en karnevalbutikk med masse parykker, den ligger i parallellgaten til Karl Johan, rett til venstre for Stortinget, så da fortalte jeg det til henne, og vi kunne nok begge konkludere med at det hadde vært en hyggelig samtale. Men etterpå angret jeg litt. Jeg angret litt på at jeg ikke sa at jeg skulle samme veien, og at jeg i grunn like så godt kunne vise henne veien selv, personlig. Så kunne jeg etterpå spørre om vi skulle ta en kaffe, og kanskje mer. Men det gjorde jeg altså ikke. Jeg gikk tilbake til Egertorget, og så er jeg plutselig midt i mølja på en konsert med Di Derre. De avsluttet med sangen om jenter som kommer, og den slo godt an blant tilskuerene. Når konserten var ferdig, følte jeg at inntrykkskvoten var brukt opp, og jeg gikk hjem, glad.